TILLIT ER NØKKELORDET.

Jeg hadde gleden av å holde et foredrag for lærere i Lindås kommune sist fredag. Jeg delte erfaringer rundt prosjektet “Bråk i Odda” og snakket om ulike teknologier og spill som jeg synes er spennende å bruke i skolen. Jeg kaller foredraget mitt “Når læreren er nysgjerrig på ungdommens verden”. Jeg bruker ipad og keynote når jeg holder foredraget og har erfart at dette fungerer godt. Derfor ble jeg nervøs for noen uker siden da jeg skulle holde foredrag på Impulskonferansen i Ålesund. Foredragsholderen før meg brukte også ipad, men 1/4 av bildet forsvant fra lerretet. Det  viste seg at prosjektoren funket dårlig sammen med vga-kabel og ipad. Heldigvis hadde prosjektoren også hdmi-kabel og med rette overgang funket det fint. Men med denne opplevelsen ferskt i minne, var jeg nøye på å presisere for de ansvarlige på Lindås, at de måtte sjekke prosjektoren mot ipad slik at vi visste at alt funket. ( Hva er verre enn en foredragsholder som ikke får det tekniske til å virke?). Alt ble kontrollert og det hele funket knirkefritt. Flott. Jeg ankom foredragssalen, et flott auditorium med to skjermer og to projektorer. Min hyggelige medhjelper orienterte meg om at begge projektorene måtte være påslått for at alt skulle virke. No problem, litt i overkant med ca 30 tilhørere, men helt ok for meg. Etter 2 minutter summer det i den ene prosjektoren og den klapper sammen og går i hvilemodus. Men, den andre funker fint, så det er ingen krise. Etter to minutter til begynner denne prosjektoren å flimre, verre og verre blir det og etter fem minutter må jeg bare stoppe. Vi bestemmer oss for å finne et klasserom der vi kan fortsette! En IT mann innfinner seg og tar ut luftfilter på den første prosjektoren og får den til å virke igjen. Flytting til annet rom kanselleres og resten av foredraget går knirkefritt. 

Hvorfor har jeg så valgt tittelen “Tillit er nøkkelordet” på dette blogginnlegget. Mitt poeng er at mange lærere har opplevd alt for mange undervisningstimer der noe teknisk svikter. Det er projektorer, lydanlegg,videofiler,usbpinner,trådløst nett osv osv. Tusen ting som kan lage trøbbel for en stakkars lærer. Vi konkurrerer mot en teknologi som virker hver gang, nemlig kritt og tavle. En av de viktigste oppgavene skoleledere og IT-ansvarlige har i dagens skole er å sørge for at teknologien virker hver gang og alltid. Jeg håper det ikke tar alt for lang tid til vi er kommet dit.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Tanker etter Impulskonferansen 2012

Jeg er endelig kommet hjem fra Impulskonferanse 2012. Storm i Nord-norge forsinket flyet og jeg fikk en ekstra natt i Berngen. Pytt pytt. Nå er jeg tilbake i mitt kjære Odda og har tid til å reflektere litt over et par ting etter Impulskonferansen til Møre og Romsdal fylkeskommune.
En av de første tingene jeg la merke til når jeg hadde registrert meg på konferansen var at de hadde twitterhashtagen oppe på et lerret i andre etage, sammen med tilbydere av ulik programvare. Så flott tenkte jeg. Så bra at de tydeliggjør hashtagen og viser at konferansens innhold publiseres på en twitter-hashtag. Da jeg kom inn i hovedsalen ble jeg overrasket. Et stort lerret var omkranset av to litt mindre lerret, ett på hver side av hovedlerretet, på hvert av disse “sidelerretene” levde hashtagen ” impuls12″ sitt liv. Jeg reagerte umiddelbart på dette. Jeg skulle selv ha foredrag på fredagen og jeg tenkte, ” vil jeg ha en twitterfeed gående ved siden av mine slides under mitt foredrag?” Hva hvis det kommer tweets som stiller spørsmål ved mitt innlegg på en måte som skaper latter i salen? Hvordan vil jeg reagere på reaksjoner fra publikum som jeg ikke skjønner fordi jeg selv ikke ser twitterfeeden, jeg har jo fokus på forsamlingen? Jeg twitret om dette og umiddelbart meldte Guttorm Hveem @ghveem, Jørund Høie Skaug @jhskaug, og Bjørn Helge Græsli, @Bjornhg seg på Twitterfeeden. De var alle enige om at de IKKE ønsket at det skulle være en levende twitterfeed som konkurrerte om oppmerksomhet med foredragsholderen. De bad om at det ikke ble en slik lerretsfeed på Sandvikakonferansen. Ann Michaelsen @annmic, leder for konferansen tok poenget. Presiserte at hun hadde tenkt å ha en slik feed gående, men valgte å la det være etter denne meningsutvekslingen på Twitter. Flott Ann. Jeg hyller mennesker som klarer å tenke nytt, ta hensyn til ny informasjon og endre noe som er planlagt lenge! Det var også meget sterkt å lese det innlegget Guttorm lenket til http://t.co/yhILAa1U. og. http://t.co/eRzK3fVT Det forteller en sterk historie om hvordan Twitter kan ødelegge et foredrag for en flott foredragsholder.

Under mitt foredrag prøvse jeg å si noen få ord om forholdet mellom ungdomsskolen og videregående skole. Som rektor på Odda ungdomsskole har jeg forsøkt å ta et initiativ for å skape et samhandlingsrom mellom ungdomsskolen og videregående skole. For meg er det nesten utrolig at det for første gang i fjor, ble arrangert et fellesmøte mellom lærerne på videregående skole og ungdomsskolen. I Odda skal vi følge dette opp slik at seksjonene kan møtes, i alle fall en gang i året. Vi har den samme læreplanen, men jeg har en følelse av at det sitter mange lærere på videregående og mener sterkt om ungdomsskolen sine elever og hvilken kompetanse de mangler, men det er dårlig med dialog mellom skoleslagene. Det skal vi gjøre noe med i Odda. Mitt utgangspunkt er at vi må gjøre hverandre gode ved å være i dialog og lære av hverandre. Jeg har hørt en del om både matte og norsklærere på videregående, som mener at ungdomsskoleelevene ikke har fått den kunnskapen de burde på ungdomstrinnet. Jg har til gode å høre en lærer fra videregående som klager ovar at eleevene fra ungdomsskolen ikke har nådd kompetansemålene i digitale ferdigheter? Det forundrer meg, for som rektor i ungdomsskolen ser jeg at vi har en lang veg å gå for å gjøre elevene digitalt kompetente. Satsingen på http://www.iktplan.no gjør meg trygg på at vi har satt oss på det rette toget. Nå mangler det bare at sentrale myndigheter følger opp med nasjonale prøver i digitale ferdigheter.
Ha en fortreffelig helg.
Sven Olaf Brekke

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Hva skjer når læreren får ipad?

Før jul bestemte jeg meg for å kjøpe inn 8 ipadder til Odda ungdomsskole. Jeg fordelte dem ut til 8 lærere. Inspektøren fikk en, tre teamledere hver sin, to ikt ansvarlige fikk ipad. De to siste sirkulerer i kollegiet. Vi lastet opp en rekke apper som var anbefalt og alle paddene er satt opp med samme appleid og er dermed like.  Jeg sa ingenting om hva jeg forventet når det gjaldt bruk. Jeg sa bare at jeg ville at de skulle se om de syntes denne nye dingsen var et tilskudd til deres undervisning.

Hva har jeg sett etter disse seks månedene? En av de ikt ansvarlige har også mye spes.ped sammen med en sterkt funksjonshemmet  elev.  Hun har en-en undervisning. I denne settingen har flere apper blitt prøvet ut med hell. Eleven har likt det nye ” leketøyet” og har blitt stimulert til aktivitet på nye og spennende måter.

Inspektøren er musikklærer og har lekt med noen av appene som forvandler ipad til et instrument? Musikklærerne har begynt å leke med tanken på hvordan ipad kan brukes som et instrument for elever som har vansker med å spille et “ordentlig”instrument. Ipad Har en lavere terskel for å kunne spilles på og kan dermed inkludere flere elever som tidligere ble gitt et rytmeinstrument?  På musikkavdelingen er det allikevel youtube sammen med trådløst nett som er det nye håpet. Gjennom vår bandmetodikk er det ofte nødvendig at elever i små grupper øver på et instrument. Youtube gir svært mange instruktive “tutorials” som letter innøving. Med trådløst nett og noen ipadder vil denne delen av musikkundervisningen bli lettere.

Den aktiviteten som allikevel er desidert mest brukt er ipad som videoopptaker. Det tok kort tid før lærerne oppdaget at med ipad var det svært mye enklere å filme elevene når de hadde fremføringer, intervju etz. Disse filmene kunne en så bruke sammen med eleven til undervegsvurdering og egenvurdering for eleven. I noen settinger passet det å vise filmene for hele klassen.Denne muligheten for dokumentasjon har ipad gjort svært mye enklere og det er lett å koble den opp mot projektor iklasserommet. Jeg synes det er en viktig erfaring at ipad for mine lærere har blitt et godt redskap for undervegsvurdering i kraft av å være en enkel og funksjonell videoopptager. Kanskje burde slike ting få mer fokus enn et kolossalt fokus på Nye APPER som skal løse all verdens utfordringer i klasserommet. Jeg har mange apper på min ipad. Jeg har slettet mange apper fra min ipad. Jeg sitter igjen med svært få som jeg bruker hver dag. Ikke mange av disse har et læringspotensiale i klasserommet. Jeg har stor tro på nettbrettet som tilskudd i klasserommet i mange sammenhenger, men jeg har mindre tro på at appene skal endre verden!

Sven Olaf

 

Posted in Uncategorized | 5 Comments

nkul12- Noen tanker i ettertid.

Jeg har vært på min første nkul. Jeg har vært på min første tweetup. Jeg har presentert BRÅK I ODDA og fått mye ros for et flott prosjekt. Takk for det!  Det varmer alltid med rosende ord og jeg er stolt av det vi har fått til i Odda. Litt mer om det senere. Det er allikevel en tweet som kom fra Signe Moen @signemoen og som også Bjørn Helge Græsli @bjornhg kommenterte i sin blogg Lærerrommet http://bjornhelge.blogspot.com/2012/05/nkul-2012.html?m=1 som jeg har lyst til å reflektere litt rundt. Signe skrev sit :Viktig å unngå at “ikt-klasseskiljet” veks seg større,unødig bruk av elitistiske forkortingar og omgrep skaper avstand/frykt -sit slutt.

Jeg er en av dem som har sett lyset. Jeg bruker Twitter aktivt. Jeg ser at jeg gjennom mitt digitale nettverk blir en mer  opplyst rektor og en nyttigere leder for mine ansatte. Fantastiske Arne Krokan holdt et fabelaktig foredrag om hvordan ikt endrer læring. Han sa også at lærere som ikke hadde en ledelse som brukte de nye læringskanalene  aktivt, skulle reise hjem og sette seg på dem! De skulle sette seg på dem og sitte der helt til lederen lovet å begynne å tvitre! Det er mulig en del lærere allerede har satt seg på sin rektor. For meg handler det mye mer om å få mine lærere til å forstå hvorfor rektor tvitrer! Arne Krokan fortalte om hvordan kløften mellom dem som har sett lyset og dem som ikke har det kommer til å eskalere. Hvordan skal vi gripe det an?  

Jeg har en fortid som amatørornitolog. En fuglekikker. En av dem som hadde glede av å reise på turer i håp om å kunne krysse av en fugleart som jeg ikke hadde sett før. I disse miljøene finnes det utrolig mange fine folk, men blant de aller flinkeste og mest kunnskapsrike utviklet det seg også  et internt språk . Et språk med mye latin innblandet og det virket meget ekskluderende. Det forundret meg alltid at styret i Norsk ornitologisk forening lurte på hvorfor vi ikke ble flere medlemmer.

Nå sender Signe Moen et modig varsko. Er vi, de ivrigste tvitrerne, i ferd med å bli et elitisk sjikt som fjerner oss fra hovedmengden av lærerne? I så fall må vi tenke kloke tanker og legge gode planer for hvordan vi skal få alle de flinke lærerne med på laget. På NKUL har jeg hatt gleden av å høre mange innsiktsfulle foredrag . Jeg har nevnt Arne Krokan. Jeg synes også Jørund H Skaug fra IKT senteret var god når han “busta” myten om digital natives. Erik Westrum har lagt ned et kjempearbeid i Drammen sin IKT-plan og han er forbilledlig når han inviterer alle til å være med å videreutvikle planen. Det vil vi i Odda! Takk skal du ha Erik. De fleste foredrag har et tydelig fokus på at ikt må føre til økt læring og gi læringsbegrepet nytt innhold. Det er bra, men jeg savner noen som sier at IKT skal være moro! Prosjektet BRÅK i Odda kunne egentlig blitt omdøpt til  MORO i Odda. Elevene hadde det moro, det var FUN. Det var fun å spille xbox som innledende øving til ekte instrumenter. Det var fun å få lov til å bruke Facebook til å skrive tekster i, og det var fun at målet for prosjektet var å stå på en scene å spille og lese tekster som de hadde skrevet. Hvordan kan IKT gi en morsommere skole? En skole der teknologi åpner muligheter som gjør det kjekkere for både elever og lærere? Det synes jeg er en interessant vinkling.

Jeg var priviligert på nkul som ble invitert til et intervju med ledelsen i ikt-senteret. Vi var 5-6 personer som var samlet i et rom for å reflektere rundt hvordan ikt-senteret bedre kunne nå ut til lærerne. Jeg hadde ikke truffet noen av menneskene i rommet før, så jeg startet med å håndhilse på dem. Deretter fant jeg en stol og satte meg og så meg rundt. Men det var ingen å se! Det satt 6 personer i rommet men de stirret alle inn i hver sin skjerm. Det varte ikke så lenge og det viste seg fort at det var fabelaktige mennesker jeg hadde rundt meg, men i noen lange sekunder følte jeg meg veldig alene. Sjefen sjøl måtte sågar påpeke i løpet av møtet at han skrev referat, han var ikke på Facebook. Er det slik vi vil ha det ? At behovet for hele tiden å dokumentere på pc-en, fører til at vi mister den viktige blikkontakten?

Den digitale kommunikasjonen tar av vår tid. Klarer vi å porsjonere ut tiden vår slik at vi ikke havner i en felle der det blir viktigere å sjekke twitterstrømmen enn å spørre guttungen hvordan han hadde det på skolen. Er det  bare meg som har fått beskjed om å legge vekk iphone og ipadde fordi mine nærmeste har noe de vil fortelle?

Mange spørsmål og få svar. Jeg synes det ville vært fint om nkul også åpnet for debatter der en kunne komme inn på slike deler av den digitale verden.

Sven Olaf

Posted in Uncategorized | 5 Comments

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!

Posted in Uncategorized | 1 Comment